Jakten på Kongen og regjeringen

Skrevet av Egil M. Kristiansen
strek-full-bredde

Spillers raid

Klokka hadde akkurat passert halv åtte på kvelden da stortingspresident Hambro slo klubba i bordet og avbrøt representanten som stod på talerstolen. Festiviteten i Hamar var omgjort til midlertidig stortingssal, og dagens andre stortingsmøte hadde pågått i vel en time.

”Presidenten finner å burde gi den meddelelse at et ekstratog til Elverum står kjørt fram og bør kjøres innen 5 minutter. Tyske styrker er underveis for å fange Stortinget og har passert Jessheim”, kunne Hambro meddele.

I Oslo hadde et kompani med veltrente tyske fallskjermjegere landet på Fornebu flyplass i løpet av formiddagstimene. De ble øyeblikkelig satt inn i jakten på den norske konge og regjering.

Den tyske flyattacheen i Norge, Eberhard Spiller, sørget for å beslaglegge noen norske busser til bruk for kompaniet, og sammen med fallskjermjegerne dro han selv nordover fra Oslo for å finne Kongen og statsrådene. Senere hevdet tyskerne at dette var Spillers eget påfunn, men nyere forskning viser at aksjonen trolig var klarert på høyeste hold i Berlin. I ettertid omtales den uansett som ”Spillers raid”.

Generalstabssjefen, oberst Rasmus Hatledal var også en handlekraftig mann. Tidligere på dagen hadde han vært i alvorlige diskusjoner med forsvarsministeren om mobiliseringen av norske styrker. Fra sitt midlertidige kontor i samme bygning som stortingsrepresentantene nå var i ferd med å forlate, satte han straks i gang tiltak for å få stanset tyskerne. Men det var ikke bare enkelt.

Fra oberst Jørgen Jensen, sjefen for Oppland Dragonregiment, som hadde standkvarter i Hamar, fikk Hatledal beskjed om at regimentet ikke hadde noen disponible mannskaper til et slikt oppdrag. Derfor sendte Hatledal av gårde lensmannen i Stange og to vegarbeidere for å sperre vegen for tyskerne. De kunne ha lykkes, men kommunikasjonene sviktet, og mens de tre stod klare til å sprenge ei lita vegbro hvor riksvegen passerer i et trangt parti mellom Strandlykkja og Espa, fòr Spiller og hans fallskjermjegere forbi.

Ved innkjøringen til Hamar (Stangebrua) ble det etablert to mitraljøsestillinger som definitivt kunne ha stoppet Spiller, men de ble av oberst Jensen trukket tilbake like før tyskerne nådde fram til brua.

Spiller kunne uhindret passere Hamar og fortsette videre mot Elverum..


Kampen ved Midtskogen

Mens stortingsrepresentantene hastet ut fra Festiviteten i Hamar, var den tidligere forsvarsministeren, majoren og nåværende lederen av partiet Nasjonal Samling, i ferd med å begå høyforræderi og gjøre statskupp. Vidkun Quisling hadde banet seg veg til mikrofonen i NRK og gjorde kjent at han hadde dannet regjering og overtatt ansvaret for landets styre. Norske soldater fikk ordre om å legge ned sine våpen.

Tidligere på dagen hadde Quisling ringt til sin gamle venn og partikollega, Hans Hiorth, oberst og regimentssjef på Terningmoen i Elverum. Quisling presenterte seg som ”statssjef” og ba Hiorth sørge for at Kongen og hans ”marxistregjering” ble arrestert.

Men den ordren nektet den tidligere NS-lagføreren i Elverum å etterkomme. I stedet innkalte han major Olaf Helset og kaptein Arne Hagtvedt for å gi dem i oppdrag å bygge sperringer ved Midtskogen og Sagstuen, vest for Elverum, til forsvar av Terningmoen.

Mens dette arbeidet pågikk, kom meldingen om at stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongefamilie var på veg mot Elverum, og at tyske soldater forsøkte å innhente dem.

Militærarbeidere, helt uten våpentrening, elever på et befalskurs og frivillige fra det lokale skytterlaget fikk utlevert gevær og 40 skudd. Sammen med 30 gardister, ble de sendt til Midtskogen for å stanse tyskerne.

I mens avviklet Stortinget sitt tredje møte for dagen, denne gangen i Elverum folkehøgskoles gymnastikksal.

Da flyattache Spiller og hans fallskjermjegere kom fram til Midtskogen, i to-tida om natta, hadde både kongefamilien og de fleste av statsrådene reist til Nybergsund. Bare utenriksminister Koht ble igjen i Elverum. Den tyske sendemannen, Curt Bräuer hadde signalisert at han ville komme dit neste dag, og mens skuddvekslingen ved Midtskogen pågikk, forlangte utenriksministeren å få sove.

Kampen ved Midtskogen pågikk i vel en time. Da gikk tyskerne om bord i bussene og trakk seg tilbake. Spiller var dødelig såret og ble fraktet til Hamar sjukehus, hvor han døde i løpet av formiddagen. Ingen nordmenn var drept, men noen få lettere såret.

For andre gang på et døgn hadde tyskernes forsøk på “å kappe motstanderens hode” mislykkes. 



soldater-paa-karl-johan
kongebjork