Jakten på Kongen og regjeringen

Skrevet av Egil M. Kristiansen
strek-full-bredde

Bombingen av Nybergsund


“Hadde Spillers raid ført fram, ville kong Haakon ha vore død, såra eller fanga. No kunne han i staden møte Bräuer, ei av de mest minneverdige hendingar i norsk historie”, skriver historieprofessor Magne Skodvin.

Bare timer etter at det tyske raidet var stanset ved Midtskogen, kom den tyske sendemannen til Elverum for å snakke med Kongen personlig. Kong Haakon ønsket imidlertid ingen samtale med Bräuer på tomannshånd og forlangte at utenriksminister Koht skulle være til stede.

På nytt krevde tyskeren full overgivelse, slik han hadde gjort overfor den norske regjeringen halvannet døgn tidligere. I tillegg ville han at Kongen skulle innsette Quisling som ny statsminister. Det var nytteløst.

Kong Haakon gjorde det klart at det bare var den lovlig valgte norske regjering som kunne avgjøre slike krav, og Bräuer måtte dra tilbake til Oslo med uforrettet sak.

I Nybergsund, et par timer senere, sa en gråtkvalt konge til statsminister og statsråder:
– Regjeringen skal avgjøre saken, men jeg for min del kan ikke gå med på de tyske kravene. Det ville stride mot alt det som jeg har oppfattet som min plikt som Norges konge siden jeg kom til landet for snart 35 år siden.

Kort tid etter underrettet utenriksminister Koht den tyske sendemannen om Regjeringens og Kongens avslag på de tyske kravene.

Neste formiddag fikk Bräuer ordre fra Hitler om å søke ny audiens hos den norske kongen “et sted mellom Oslo og kongens nåværende oppholdssted”. Hensikten var åpenbart å lure kong Haakon i en felle. Men Kongen svarte nei, og Bräuer fikk beskjed om å henvende seg til utenriksminister Koht dersom han hadde noe nytt å meddele.

Det tyske svaret lot ikke vente på seg. Få timer senere dundret tyske bombefly innover Elverum. Like etter skjedde det samme i Nybergsund. I vel en time lå konge, kronprins, statsminister og statsråder skjult i et skogholt, mens tyske bomber og mitraljøsekuler raserte det lille tettstedet.

Alle som tyskerne hadde håpet å ta livet av med sitt angrep, overlevde uten skader. Men etter denne dramatiske opplevelsen fant de det nødvendig å forlate Trysil. I forskjellige biler reiste de i ulike retninger, men med klar avtale om å møtes på Lillehammer neste dag. Noe de ikke klarte.



 

soldater-paa-karl-johan
kongebjork