1940

Jakten på Kongen og regjeringen

Skrevet av Egil M. Kristiansen
strek-full-bredde

Mandag 15. april 1940

Klokka 01.30
Major Arentz kontakter statsministeren og forteller at de frivillige skytterlagsmedlem-mene, som han har fått til å holde vakt utenfor huset der regjeringsmedlemmene holder til, vil dra hjem. De tror ikke at statsministeren og flere av statsrådene som befinner seg der.

– Send dem opp så skal jeg snakke med dem, sier Nygaardsvold. Tre mann kommer opp på loftet, og Arentz lyser på statsrådene etter tur med en lommelykt. Da turen kommer til Nygaardsvold, sier en: Han kjenner vi, da skal vi holde vakt. Men de mener at det er utrygt på Dovre og foreslår at regjeringsmedlemmene skal bli med sørover til Brennhaug der de tre skytterne bor. En av dem, Helmer Stordal, inviterer dem til en hvil hjemme hos seg. Bilene blir gjemt, og på det glatte føret nærmest krabber statsrådene seg oppover den bratte bakken til gården hans.

Løytnant Herbert Schmidt og hans nestkommanderende, fenrik Ernst Mössinger, klarer i løpet av natta å organisere en styrke på vel 60 mann ved Hagevolden. En liten gruppe blir sendt 700 meter lengre sør, til Bjørkhol, som sikring for hovedstillingen. De etablerer seg på en haug omkring 100 meter øst for riksvegen.

Klokka 07.00
Toget med Austlid-kompaniet kommer til Brennhaug stasjon. Soldatene går over i to lastebiler og en personbil og fortsetter videre nordover mot Dovre.

Regjeringsmedlemmene kommer ned igjen fra sitt nattlosji, finner igjen bilene og kjører nok en gang til Dovre.

Klokka 11.15
Austlid-kompaniet kommer fram til Dovre sentrum, og Austlid har en telefonsamtale med kaptein Ivar Navelsaker på Dombås. Navelsaker forteller at et kompani fra hans bataljon akkurat er kastet tilbake etter et sammenstøt med fallskjermjegerne, og at de har tatt ny stilling ved Dombås.

Etter telefonsamtalen bestemmer Austlid seg for å sende en forpatrulje/oppklaringspatrulje nord-over, men forsøket blir stanset av forsyningsminister Trygve Lie som mener det bare er å kjøre igjennom. Soldatene beordres tilbake på bilene, og framrykningen fortsetter videre nordover. Austlid antyder overfor sjåføren sin at dette er sjølmord, men ordre er ordre.

Bak kompaniets biler følger statsministeren og flere statsråder i to biler.

Klokka 12.30
Ved Bjørkhol oppdager de norske soldatene tyskere på en haug like øst for vegen. Mitraljøsene kommer i stilling, og det blir åpnet ild. To mann blir drept i den første skuddvekslingen. I regjeringsbilene som følger bak, oppdager de det som skjer, får snudd og kjører tilbake til Dovre.

Kompanisjefen bestemmer seg for å storme den tyske stillingen, og i front for seks av sine soldater løper han over det åpne jordet og inn under haugen, mens mitraljøsene gir dekningsild.

Etter at han og de seks soldatene har krabbet seg oppover haugen, får soldatene nede ved vegen se at kompanisjefen blir skutt og faller om. Angrepet bryter sammen, og de begynner å vinke med hvite lommetørklær. Tyskerne stormer ut av skyttergropene og tar de norske soldatene til fange, bare tre – fire stykker kommer seg unna. Under tilfangetakelsen blir ytterligere tre norske soldater skutt.

Mens angrepet på den tyske stillingen pågår, har en av Austlids troppssjefer forlatt avdelingen og tråkker riksvegen sørover igjen på en lånt sykkel. I Kirkestuen pensjonat på Dovre treffer han regjeringsmedlemmene og rapporter at kompaniet har kjørt i en felle og blitt overrasket av tysk ild. Han påstår at han er den eneste overlevende fra kompaniet.

Statsrådene bestemmer seg umiddelbart for å reise tilbake til Otta.

 

soldater-paa-karl-johan
kanon
kongebjork