 | ||
Formålet med denne nettsiden er å gi skoleungdom og andre interesserte lett tilgjengelig informasjon om en liten flik av Norges krigshistorie, om en utrettelig innsats over mange år for å sikre at sannheten ble kjent.
| ||
Austlid-saken - 20 års saksbehandling i kortversjon
1990 Under henvisning til nytt historisk materiale publisert av Egil M. Kristiansen anmodet kapteinens familie i brev til Forsvarsdepartementet (FD) om at den offisielle krigshistorien ble revidert slik at den ga et sannferdig bilde av det som skjedde på Dovre. FD svarte at det ikke kan"foreta en ny vurdering av de hendelser som førte til at deres far falt på Dovre i 1940." Oberstløytnant Ulmar Wollan engasjerte seg i kampen for å gjenreise kapteinens ære. Med initiativ og purringer frontet han saken fram til det endelige gjennombruddet i 2009. 1996 Etter initiativ fra Oppland regiment v/ oberst Arne Bull foreslo Forsvarets Overkommando overfor FD at kapteinen tildeles Krigskorset. Brevet ble fulgt opp med gjentatte purringer i påfølgende år. 2001 (svar fra FD forsinket 4 år pga."inkurie" fra deptets side.) a) FD var enig med Krigsdekorasjonsrådet (KDR) som i 1997 uttalte at kapteinen "gjorde utvilsomt en tapper innsats", men KDR kunne ikke tilrå tildeling av Krigskorset fordi Regjeringen i 1949 besluttet å stanse tildeling av krigsdekorasjoner. b) Som svar på spørsmål i Stortinget uttalte forsvarsminister Tore Godal (Ap) at han finner "å ville gi min fulle støtte" til KDRs tilråding. c) Ny forsvarsminister, Kristin Krohn Devold (H), fant ikke "grunnlag for å trekke en annen konklusjon" enn statsråd Godal. 2005 Forsvarssjefen ba om at Austlid-saken ble behandlet på nytt på grunnlag av professor Jakhellns notat av 21.02.2005 som etter en rettslig vurdering fastslo at regjeringsbeslutningen av 1949 IKKE var til hinder for fortsatt tildeling av Krigskorset. 2006 KDR & FD var fortsatt mot at Austlid ble tildelt Krigskorset, men begrunnelsen ble nå endret til at det var "ulike oppfatninger om hendelsesforløpet" på Dovre i 1940. 2007 Professor Henning Jakhelln og oberstløytnant Ulmar Wollan tok saken opp med forsvarsminister Strøm-Erichsen (Ap). Hun ga Institutt for Forsvarsstudier (IFS) i oppdrag å undersøke Austlid-saken, bl.a. med henvisning til professor Jakhellns utredning av 8. juni 2007. 2008 IFS sa i sin utredning at ”han [Austlid] søkte å løse sitt oppdrag og tok vare på sine menn på best mulig måte under ytterst vanskelige forhold. Han utviste tapperhet som hadde strategisk betydning.” 2009 Ved kgl. res. av 2. oktober 2009 ble kaptein Austlid tildelt Krigskorset med sverd, post mortem. Å få en avgjørelse basert på riktig saksbehandling, riktig faktum og riktig rettsoppfatning tok 20 år. . Takk På denne siden presenterer vi de som gjorde en sterk innsats for å gi far, kaptein Eiliv Austlid, det ettermæle han hadde gjort seg fortjent til. Vi vil her rette en hjertelig takk til dem alle. Ved sitt pågangsmot og sin utholdenhet gjorde de det mulig å vinne fram selv om motstanden var seig og langvarig.
Bjørnar Austlid, Gunnhild Austlid Oppigard og Hallvard Austlid Begynnelsen I 1985 begynte en artikkelserie av journalist Minda Flatum i avisa Dagningen på Lillehammer om hendingene på Dovre i 1940. Artiklene stilte en rekke spørsmålstegn ved den offisielle historien. Sønnen Bjørnar Austlid, som tok farvel med faren da han var 10 år gammel 9. april 1940, foretok omfattende undersøkelser slik at han fant fram til og kunne intervjue mange av soldatene fra farens kompani.  Journalist Minda Flatum (1940-89)Foto: Privat, utlånt av Ivar Flatum Viste.Lokalhistoriker Egil M Kristiansen engasjerte seg også, og gjennom intervjuer med veteraner ble det fastslått at Austlid slett ikke hadde vært en «”uaktsom offiser” og ”dårlig til å bedømme situasjonen”.  .Lokalhistoriker Egil M. KristiansenFoto: PrivatEtter at avisa Dagningen hadde trykt flere intervjuer med soldater fra Austlid-kompaniet, med til dels oppsiktsvekkende opplysninger, ble det i Stange Historielags årbok for 1988 publisert en lengre artikkel, skrevet av Egil M. Kristiansen, der soldatenes historier ble dokumentert med skriftlig kildemateriale. Opplysningene var oppsiktsvekkende av to grunner. De satte ikke bare hendelsene på Dovre 15. april 1940 i et helt annet lys, men de avslørte også at de som skrev den ”offisielle” norske krigshistorien, trolig bevisst, hadde holdt tilbake viktig kildemateriale. Resultatet ble en usann og forvrengt historie som levde og ble gjengitt i ti-år etter ti-år. Byråkratene og krigsdekorasjonsrådet Kaptein Austlids etterlatte hadde i mange år forsøkt å finne ut hva som egentlig skjedde på Dovre den dramatiske aprildagen i 1940. På grunnlag av opplysningene som nå kom fram, henvendte kapteinens familie seg i januar 1990 til forsvarsminister Per Ditlev-Simonsen (H). Statsråden ble anmodet om å bidra til at den offisielle militærhistorien ble skrevet om, slik at hendingene på Dovre ble framstilt på en mer korrekt måte. I juli samme år kom det et kort svar. Det var avvisende: ”Forsvarsdepartementet kan ikke undersøke enkeltpersoners adferd på grunnlag av henvendelser fra krigsveteranene eller deres etterlatte.” Men nå var det flere som fant grunn til å reagere. En av dem var oberstløytnant Ulmar Wollan. I samarbeid med kapteinens sønn, Bjørnar Austld, ledet han denne kampen, som skulle komme til å strekke seg over nærmere 20 år. 
| ||
69fd.jpg?w=100&h=140&bg=ffffff)
